Kem ska æ kast bort pusten min på?
Kem ska æ gidd å på nåla trå på?
Kem ska æ ork å forsiktig slå på,
gjør dem blå; så unnskyld etterpå?
Æ vart den stille – over natta
Æ glemt den lille – over natta
Æ gjemt den ville – over natta
Vart æ den slemme,
eller de sterkeste svake sin stemme?
Et hjerte.
Ei berte.
Null smerte..
..va det så rart?
At æ levd så hardt?
Så godt rusta,
likevel ‘busta’
Så hardt æ tørsta.
Betatt av hu førsta,
fanga av festen,
tok livet av pesten,
fikk skylda for resten.
Overlevd though..
..bare nesten.
Et avvik gikk greit –
Over og ut, æ veit!
Koffer itj stikk?
Æ villa skate,
va for feit,
Ja! Vi sleit..
Men heilt seriøst..
Hu VA heit!
